Virtuelt fellesskap med Jesus i sentrum


Andakter Sist oppdatert: ,


Gud – Jumalla – Mungo - Allah
Andakter - , Bjørnar Heimstad

Tips en venn   Skriv ut

Her hjemme og i vesten har det nå i årevis pågått en debatt om Allah og Gud er den samme. Dette er en meningsløs diskusjon, så fremt man ikke jobber med å nå arabisktalende mennesker med evangeliet. Da har man nemlig ikke råd til å bomme i en så viktig sak.

gud_82x100.jpg
Det er lett å sitte i Norge, ha lite å gjøre og ha formeninger om både det ene og det andre. Men skal man forsøke å vinne 1,2 milliarder muslimer for Jesus, må man bevege seg 90 grader i motsatt retning av debattene som foregår i «kristen-pressen» her hjemme.
Vi snakker om den religion som har 3.800 etniske folk, og flest unådde folkegrupper.

Respekt for språk

På de fleste språk og i de fleste kulturer finnes det fra urgamle tider et navn (begrep) for Gud. Dette var benevnelsen de hadde på Den allmektige, Skaperen, Den høyeste.

Da de første misjonærer kom til Japan for litt over 100 år siden, hadde de ingen forståelse eller respekt japanernes navn på Den Høyeste (Gud). Japanerne var buddister og misjonærene tenkte det var bedre å innføre et mer kristent gudsnavn.
Inntil i dag har evangeliet ikke hatt særlig suksess i Japan.

Omtrent på samme tid dro misjonærene til Korea. Også Korea var 100 prosent buddistisk. Men her var misjonærene smartere. Koreanerne hadde allerede et navn på Den Allmektige: Hannanim. Og når de skulle presentere evangeliet for koreanerne, fortalte de at: «Så høyt har Hannanim elsket verden (koreanerne) at Han sendte sin egen Sønn, for at hver den som tror på han skal ha evig liv.» Joh.3,16.
Det er tydelig at koreanerne forsto budskapet, for i dag bekjenner omlag 50 prosent av hele Koreas befolkning seg til troen på Jesus Kristus. De største menigheter i verden finnes i dag i Korea. Bare Yongi Chos menighet har 750.000 medlemmer
Har man derimot ei menighet på 200 medlemmer i Japan, så regnes det for å være stort i japansk målestokk.

Forskjellige navn på forskjellige språk

Om man kjøre ti mil fra Nordkjosbotn, krysser vi grensa til Finnland. Der heter Gud Jumalla.
Det nytter ikke å prøve å forandre på det.
Krysser man norskegrensa og drar til Russland, oppdager man at Gud heter Bogh der. «Så høyt har Bogh elsket verden.... »
Det samiske folk, med sin opprinnelige tilbedelse av naturen, hadde hudrevis av guder. Men Skaperen har alltid blitt kalt Ibmil. Dette respekterte de første misjonærene og bibeloversetterne som dro til sameland. Det samiske folk har opplevd flere vekkelser opp gjennom historien. Ikke minst den lestadianske vekkelsen, som berørte samene over hele Nordkalotten.
Drar du på europatur, heter Gud Deu i Frankrike, Dios i Spania, God i England og Gott i Tyskland. Fra uminnelige tider har dette vært navnene på Den høyeste.

I Øst-Afrika, på swahili, kalles Gud Mungo. På norsk er mungo et stygt slengord for en mongoloid. Kaller du noen «mongo», risikerer du å få en blåveis. Sier du Mungo i Øst-Afrika, får du sannsyligvis et Halleluja tilbake.
I Rwanda heter Gud Himana. I Indonesia kalles Han Mansroom. I Kina heter Gud Ting.

På hebraisk heter Gud Eloh. Og sist, men ikke minst: På arabisk heter Gud ALLAH. Arabisk og hebraiske tilhører samme språkfamilie, og ut fra alle de eksempler jeg her har gitt, er det Allah som hørest mest lik det hebraiske navnet for Gud, Eloh.

Allah i Sudan, Israel og Jordan.

Da jeg prekte evangeliet om Jesus Kristus og Johannes 3,16 i Juba, Sudan, i januar i år, oversatte de «Gud» konsekvent til «Allah» (arabisk).
Det samme skjedde da vi var i den arabiske menigheten i Israel, og på predikantseminaret i Amman, Jordan. Her var ledere fra sju nasjoner. Alt ble oversatt fra engelsk til arabisk, og Gud heter altså ALLAH på arabisk.

Om man har god tid og ikke vinner mennesker for Himmelen, kan man godt sitte her hjemme og skrive leserinnlegg om disse ting. Skal man derimot vinne arabisktalende mennesker for Jesus, er det både mangel på kunnskap, og sårende å si at «Allah er ikke Gud!»

Paulus forsto disse tingene

Da han kom til Aten, spilte han på lag med det greske språk. I gresk mytologi er navnet for Den høyeste Zevs. «I ham (Zevs) er det vi lever, rører oss og er til..» (Apgj.17,28).
Enhver kultur har sine egne navn for Den høyeste. Vi reiser over hele verden og forkynner Den allmektige, som har åpenbart seg selv gjennom Jesus Kristus. Vi forsøker ikke å forandre en hel kulturs navn for Den høyeste.

Derfor er det ødeleggende og skadelig når kristne bøker blir utgitt og avisartikler blir trykket, der våre muslimske venner blir fornærmet på groveste ved å lese: «Allah er ikke Gud. Han er en ørkengud. En månegud.»

Nei, kjære leser: Allah er det historiske navnet for Gud på arabisk, noe du også kan finne i enhver arabisk bibel.

Tolkingen og forståelsen av gudsbildet

Hvordan man tolker og hva man legger i gudsbildet, er en helt annen sak.
Nazistene hadde inskripsjonen på sine beltespenner: «Gott mit uns», «Gud med oss». Vi tror ikke at Gud var med eller på noen måte hadde noe med nazismen å gjøre. Tvert imot. Men selv om vi ikke deler Hitlers gudsbilde, forsøker vi ikke å forandre det tyske språket.

Jeg deler heller ikke enkelte ortodokse jøders tolking av Gud (Eloh), eller deres utsagn om at Jesus ble født av ei hore.

Dette med «gudsbildet» er en viktig sak, og her trenges mye Kristus-forkynnelse, ikke minst her i vesten.

La meg gi deg noen eksempler på gudsforståelse og gudsbilder som jeg er dypt uenige i, og som det virkelig er pinlig å gjengi:

Når en norsk TV-predikant får seg til å si at tsunamien i Sørøst-Asia var en straffedom fra Gud, fordi blant annet Thailand var et eneste stor horehus, da har vedkommende og jeg helt forskjellig oppfatning av Gud.

Når en annen predikant, som jeg har regnet for å ha god forstand, nå går ut og sier at flommen i Trøndelag var Guds straff, på grunn av trønderen Djupedals diverse spark mot kristne verdier, da skilles våre veier i forståelsen av Gud.

Når TV-predikanten Pat Robertson lanserer ideen om at Ariel Sharon fikk hjerneslag fordi han ikke hindret tilbaketrekkingen av jødiske bosettinger i Gaza, da kjenner jeg ikke igjen Min Gud, som elsket verden så høyt at Han sendte Sin egen sønn for å frelse, ikke ødelegge.

Før vi snakker om muslimenes oppfattning av Allah, bør vi begynne å bære bjelkene ut av våre egne øyne og avisredaksjoner.

Hvem forkynner vi på våre reiser?

For muslimene forkynner vi at Allah sendte Sin Sønn (sitt offerlam) for å frelse oss.
I Finnland gjorde Jumalla det samme. Vi har respekt for de språk som tales hos de forskjellige folkeslag, og kan til og med bruke det språkmessige som brobygging for å nå inn med evangeliet.

Og ved Guds nåde ser vi at det virker. Folkeslag etter folkeslag, som i årtusener aldri har kjent Jesus, blir nå frelst og høstes inn i Guds rike i store skarer.

- Det kreves visdom for å vinne sjeler for Gud

---
Skrevet av Bjørnar Heimstad, http://www.igmission.org


© Copyright 2010 Jesus Online - Toppen av siden

Siste overskrifter:

Andakter
Englen og dragen
Vi er velsignet midt i stormen!
Veien til Himmelen
Kraften i Hans nærvær
Bildeandakt: Når dere biter og glefser
Du er faktisk god nok!
Gud er der alltid for deg!
Gud elsker deg uansett
Gud – Jumalla – Mungo - Allah
Are you ready for a revelation?